fredag 1. januar 2010

Nytt år og til minne om Casper.




Da er året 2009 omme og det er fylt med gode og triste minner, slik livet er..Det siste triste som 2009 ga hendte på lille juleaften. Da jeg gikk ut den morgenen hørte jeg såre mjau og jeg så Casper kom humpende med store smerter i den ene foten. Vi trodde han hadde vært i slåsskamp. Min mann kjørte til dyrlegen med han, mens jeg vasket gulv med en ond klump i magen. Etter en tid ringte min mann, å forklarte at røngenbilder viste at hoftbeinet til Casper var knust og at det måtte ha skjedd ved en påkjørsel. Siden dyrlegen mente katta hadde små skjanser for å bli bra, hadde min kjære tatt beslutningen om å la Casper få slippe mere smerter. Den avgjørelsen er jeg helt enig i, jeg blir helt syk av å tenke på at dyr lider.


Resten av dagen pyntet jeg til jul med tungt hjerte og jeg har savnet den kosete katten vår hver dag. Vi har aldri hatt en så snill og sjarmerende katt før. Han elsket å sitte ved vasken på kjøkkenet å drikke av springen eller bare se fasinert på vannet. Hans favoritt var min mann og Casper storkoste seg i armkroken hans. Han fikk aldri nok av kos.


Det er litt rart at Casper var hos oss akkurat på dagen 1 år. Vi hentet han på lille juleaften året før, da var han 5 mnd og tilitsfull med det samme. Nå er han ikke mere..Takk for alle gode stunder Casper!

4 kommentarer:

Linnemi sa...

Så leit. *trøsteklem*
Nydelige katten.

smgj sa...

Det er vondt å miste dyr... *klem*

Måtte det nye bringe mange glade minner.

Elsa sa...

Så leit dette var. Det er alltid like vondt å miste et dyr, en blir så knyttet til de. Godt da å ha gode minner å tenke tilbake på.
Sender deg en trøsteklem.

Frøya-Heidi sa...

Takk skal dere ha alle tre!